Maritas hverdagsliv: Roedemetoden virker! Hurra!

31. august 2011 begynte jeg på Grete Roedekurs. Dette var veldig spontant etter å ha blitt inspirert av min gode venn, Stig, om gikk på lavkarbo. Fant ut at lavkarbo kom til å ta livet av meg, siden jeg nesten ikke liker noe mat, så Grete Roede var kanskje noe for meg. Jeg fant ut at det fantes kurs for oss mellom 18 og 25 år, og det hørtes bra ut. Melde meg på og ble oppringt av ei hyggelig dame, som skulle være min kursleder. Møtte opp på kurs få dager etter denne telefonsamtalen, fikk utdelt kursbøker, fikk veid meg og finn mange gode råd om mat, trening og vann.

Jeg fikk litt sjokk da jeg så tallet 90,5 på vekta, selv om jeg hadde forventet det. Husker at jeg veide 80 kilo på Friskhus-vekta da jeg begynte på lærerskolen. Det betydde 10 kg opp på tre år. Nå var jeg i gang iallefall. Spurte kurslederen om hun trodde jeg kom til å klare å gå ned 20 kg., noe hun svarte JA på det. Dermed var jeg i gang. Det var bare å ta seg en tur på butikken, planlegge uka, skrive ned hva jeg spiste osv. Dagen etter var det opp klokka åtte for å få i meg frokosten. Glad i å sove som jeg er, la jeg meg, og sto opp til lunsj klokka 11. Begynte med å gå tur. Jeg har alltid likt å gå tur, og har et raskt tempo, så dette skulle ikke være noe problem.

Da jeg begynte å skrive ned hva jeg spiste, og regnet ut kaloriene på dette ut fra menyen jeg skulle følge, fant jeg ut (som maaange andre) at jeg spiste for lite mat. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg noen gang har vært sunn i matveien, for er veldig svak for sjokolade og andre søtsaker. Ble fort klar over hvor mye energi det egentlig var i drittmaten jeg puttet i meg. Virkelig ikke rart at vekta stadig økte. Det å lære om hvor mye mat jeg skal spise per dag (nå for å gå ned, senere for å holde vekten), har vært ganske greit. Sleit i begynnelsen med å komme opp i nok kalorier, men etter hvert ble det en vane. Dette er et enkelt system, som fungerer utmerket for meg. Har også lært at det er viktig å ikke kutte ut noe, bare redusere mengdene. Man MÅ unne seg noe godt i blant, for ellers kommer man til å sprekke. Hodet må vite at det blir noe en eller annen gang.

Jeg fortsatte på kurs, og var veldig målbevisst på at jeg skulle ned til 70 kilo. Jeg klarte å gå ned 10 kilo frem til jeg dro hjem på juleferie. Dette var det mange som la merke til, og jeg fikk mange kommentarer på det. Det er veldig hyggelig, men tanker om hva folk tenkte om meg før kom ganske kjapt. Jeg skjønner at det ikke er sånn ment, men tankene kommer likevel. Da jeg kom på vekta i januar, viste det seg at jeg hadde gått NED litt over 2 kilo i jula. Det er jeg veldig fornøyd med. Dette ble mitt 3. kurs, og jeg var veldig gira på å gå kurs til jeg hadde nådd målet mitt.

Etter å ha samsnakket med kurslederen min, kom vi frem til at jeg bør ligge på ca. 65 kilo. Ikke noe under dette, da jeg er 171 cm. høy. Nå har jeg gått ned nøyaktig 24 kilo, og veier 66,5 kilo. Jeg har enda 1,5 kilo igjen til mitt mål på 65, men dette klarer jeg fint iløpet av sommeren. Det føles veldig deilig å ha mistet 25 cm rundt midja og gått ned 5 buksestørrelser, i tillegg til å gå fra XL og L i topper og gensere til M og S.

Jeg har tatt 5 Grete Roede-kurs sammenhengene siden 31. august 2011, og er endelig ferdig. Hver tirsdag har jeg sittet i den samme stolen på Freidighuset på Moholt. Dette er en helt fantastisk måte å gå ned i vekt på, og man møter folk i samme situasjon som en selv. Har funnet meg ei god venninne på kurset, og vi går turer sammen, og skal begynne på Hold vekten-kurs den 28. august 2012. Da er det gått ett år siden jeg starta mitt nye og fantastiske liv. Det ble en helt ny start for meg å flytte til Trondheim. Dette er noe jeg aldri kommer til å angre på. Jeg har faktisk aldri hatt det så bra som jeg har det nå!

Jeg er veldig takknemlig for all den støtten jeg har fått fra enkelte. Dere er helt fantastiske. Knut, Stig, Emilie, Kine og Marie spesielt! <3 Tusen takk, hadde ikke klart å holde motivasjonen på topp hvis det ikke hadde vært for dere.

Jeg kan anbefale Roedemetoden på det sterkeste.

Marita

Noen bilder fra det siste året

Forandring fryder.

Disse to bildene er fra slutten av februar 2012.

Her prøver jeg buksa mi i størrelse 46. Dette bildet er tatt i påska. Nå kommer jeg inn i størrelse 36.

Det første jeg måtte gjøre da jeg kom hjem i forbindelse med 17. mai, var å prøve bunaden min. Det er det fineste plagget jeg eier. Den var bittelitt større til meg nå, enn da jeg brukte den i konfirmasjonen til søstra mi i fjor. Den må nok syes inn etter hvert, for jeg SKAL holde vekta.